Kontroversen av The Satanic Verses of Salman Rushdie

Sataniske vers er en episk roman av magisk realisme skrevet av den britiske nasjonaliserte indiske forfatteren, Salman Rushdie. Ved utgivelsen i 1988 ble den en av de mest kontroversielle bøkene i nyere historie på grunn av dens outlandish bruk av islam. Egentlig prøvde forfatteren å gjøre et interposisjon av Koranen eksponert i biografien om profeten Muhammad utdypet av Hunayn Ibn Isḥāq (809 - 873).

Om forfatteren, Salman Rushdie

Ahmed Salman Rushdie ble født i en velstående Kashmiri-familie i Bombay, India, 19. juni 1947. Etter å ha fylt 13 år ble han sendt til Storbritannia for å studere på den prestisjetunge internatskolen Rugby School. I 1968 oppnådde han en mastergrad (med spesialisering i islamske fag) i historie ved King's College, Cambridge University.

Før han gikk over til å skrive, jobbet Rushdie med reklame. Hans første roman, Grimus (1975), markerte begynnelsen på en karriere så strålende som den var kontroversiell. Hans andre roman, Barn fra midnatt (1980) katapulterte ham til litterær suksess og tjente ham fremtredende priser. Til dags dato har Rushdie gitt ut elleve romaner, to barnebøker, a historie og fire sakprosatekster.

Kilde Sataniske vers

Miguel Vila Dios (2016) forklarer i Sataniske vers og historien om de tre gudinnene nevnt i Koranen, opprinnelsen til tittelen. "Begrepet ble laget av William Muir i midten av det nittende århundre for å betegne to vers som angivelig ble inkludert av Muhammad i sura 53 til Distribusjonen... Men, senere erstattet av profeten før irettesettelsen til Gabriel, Åpenbaringens engel ”.

Denne hendelsen er kjent i islamsk tradisjon som qiṣṣat al-garānīq, hvis mest aksepterte oversettelse er "historien om kranene". Vila omdefinerer det som "historien om sirenene", fordi fuglene har hodene til kvinner. De fleste historikere peker på Ibn Hišām (død 799) og Al-Tabarī (839 - 923) som hovedkildene til Ibn Isḥāq i sin beretning innen profeten Muhammeds biografi.

Argumentet fra motstanderne av hendelsen

Biografien om profeten Muhammad av Ibn Isḥāq ble bare overført muntlig, da ingen manuskripter ble bevart. Dermed øker den muntlige tilstanden av at den går fra en generasjon til den neste, det er vanskelig for forskere å spore nøyaktigheten til kontoen. Hvor mye er endret fra den opprinnelige fortellingen? Det er nesten umulig å fastslå.

Hendelsen ble avvist av nesten alle muslimske lærde mellom XNUMX. og XNUMX. århundre; en stilling holdt den dag i dag. Det hyppigste argumentet i motstandere er det ortodokse muslimske prinsippet om ufeilbarlighet av bibelske portretter i overføringen av guddommelig åpenbaring. Følgelig hadde hendelsen nesten helt forsvunnet til Rushdie gjenopplivet dilemmaet med romanen sin.

Kontroversen av Sataniske vers

Patricia Bauer, Carola Campbell og Gabrielle Mander, beskriver i sin artikkel (British, 2015) rekkefølgen av hendelser som er frigjort etter utgivelsen av romanen. Fordi den satiriske fortellingen som ble avslørt av Rushdie, opprørte millioner av muslimer over hele verden, som kalte verket blasfemisk. I en slik grad at Ayatollah Ruhollah Khomeini fra Iran oppfordret sine tilhengere til å drepe forfatteren og hans redaksjonelle samarbeidspartnere.

Terrorangrep og sammenbrudd av diplomatiske forhold

Voldelige demonstrasjoner skjedde i land som Pakistan. Kopier av romanen ble brent i mange islamske land - inkludert Storbritannia - og arbeidet ble forbudt i mange land. Det var til og med terrorangrep mot bokhandlere, forlag og oversettere i land som Japan, England, USA, Italia, Tyrkia og Norge.

Følgelig trakk ambassadørene til Det europeiske økonomiske fellesskapet sine ambassadører fra Iran (og omvendt). Spenningen lette bare i 1998 etter at Iran suspenderte fatwa midt i en prosess med normalisering av diplomatiske forbindelser med Storbritannia. Til tross for dette har Rushdie hittil unngått å reise til land der boken hans ble utestengt, og hans personlige situasjon har aldri normalisert seg helt.

Salman Rushdies stilling midt i stormen

I et intervju med New York Times (publisert 28. desember 1990) uttalte den indiske forfatteren:

“De siste to årene har jeg prøvd å forklare at rollen til Sataniske vers det var aldri fornærmende. Gabriels historie er en parallell av hvordan et menneske kan bli ødelagt av tap av tro.

Rushdie legger til,

"... drømmene der den så høylydte < > de finner sted, de er portretter av deres oppløsning. De blir eksplisitt referert til i romanen som straffer og gjengjeldelser. Og at figurene av drømmer som plager hovedpersonen med sine angrep på religioner er representative for hans innvielsesprosess. De er ikke representasjoner av forfatterens synspunkt ”.

Diskusjonen generert av Sataniske vers, Er det berettiget?

Det er veldig vanskelig å komme over helt objektive påstander i forskning med religiøs bakgrunn. I artikkelen din Hva opprører muslimer med Sataniske vers, Waqas Khwaja (2004) beskriver tvetydigheten og kompleksiteten i faget. Ifølge Khwaja, “er det viktig å spørre hvorfor de fleste muslimer ikke klarer å se Sataniske vers utelukkende som et verk av science fiction ”.

Det er sannsynligvis umulig for muslimer å se linjen mellom Rushdies satiriske fortelling og overgrep. I alle fall dukker det opp spørsmål hvis svar varierer i henhold til leserens pedagogiske og / eller åndelige dannelse. Hvem er boka for? Er en kulturell forskjell årsaken til en komisk og satirisk oppfatning hos en gruppe lesere, mens den for andre er latterlig og kjettersk?

Divergerende svar i et flerkulturelt samfunn

Artikkelen Lesing av blandet mottakelse: saken om Satanic Verses av Alan Durant og Laura Izarra (2001) peker på sentrale punkter i saken. Forskere hevder: “... sosiale konflikter om mening som oppstår som et resultat av divergerende svar fra forskjellige kulturelle grupper i et flerkulturelt samfunn. Eller ved mangfoldig lesepraksis i en sammenheng med stadig mer globaliserte medier ”.

Bokens markedsføringsstrategier kan også ha hjulpet drivstoff til tvisten Sataniske vers. Vel, forlag prøver å posisjonere produktene sine internasjonalt som en del av en global sirkulasjon av kulturvarer. Imidlertid vil science fiction alltid ha forskjellige konnotasjoner for leserne i henhold til deres sosiale forhold, så vel som påfølgende innstillinger og verdier.

Oppsummering og analyse av Sataniske vers

Den komplekse og lagdelte plottet fokuserer på to muslimske indiske hovedpersoner som bor i London, Gibreel Farishta og Saladin Chamcha. Gibrieel er en vellykket filmskuespiller som nylig har hatt et angrep av psykiske lidelser og er forelsket i Alleluia Cone, en engelsk klatrer. Saladin er en radioskuespiller kjent som "mannen med tusen stemmer", med et urolig forhold til faren.

Farishta og Chamcha møtes under en Bombay - London-flytur. Men flyet blir skutt ned av et angrep fra sikh-terrorister. Senere blir det oppdaget at terroristene ved et uhell detonerte bomben som utfalt flyet. I begynnelsen av boka fremstår Gibreel og Saladin som de eneste overlevende etter flyulykken midt i Den engelske kanal.

To forskjellige veier

Gibreel og Saladin når engelske bredder. Så skilles de når det andre blir tatt i varetekt (selv om han hevder å være en engelsk statsborger og en overlevende fra flyturen), anklaget for å være en ulovlig innvandrer. Dårlig Chamcha fikk groteske støt i pannen og er gjenstand for eksplosiver fra offiserene. Det oppfattes som et utseende av ondskap og behandles som avskum.

Derimot har ikke Gibreel - innhyllet i en engle-aura - engang blitt stilt spørsmålstegn ved. Saladin glemmer ikke at Gibreel ikke gikk inn for ham, da benytter han anledningen til å rømme mens han var innlagt. Dessverre synes ulykke å hjemsøke ham, ettersom han blir sparket fra jobben. Alt ser ut til å gå veldig galt til Gibreels inngripen gjenoppretter sin menneskelige form.

Gibreels drømmer

Da Gibreel steg ned, blir han forvandlet til engelen Gabriel og har en rekke drømmer. Den første er en revisjonistisk historie om grunnleggelsen av islam; det er detaljene i dette segmentet som er mest uakseptable for mange muslimer. En av de mest histrioniske passasjene i visjonene forteller om pilegrimsreisen til en gruppe muslimske tilbedere fra India til Mekka.

Gabriel skulle dele vannene for at Allahs hengivne skulle fortsette på vei, i stedet druknet de alle. I en annen drøm prøver karakteren Mahound - basert på Muhammad - å finne en monoteistisk religion midt i en polyteistisk by, Jahilia.

Den apokryfe legenden om Mahound

Mahound har en visjon der han får lov til å tilbe tre gudinner. Men etter å ha bekreftet (etter en tvist med erkeengelen Gabriel) at denne åpenbaringen ble sendt av djevelen, trekker han tilbake. Et kvart århundre senere slutter en av disiplene å tro på Mahound-religionen.

Selv om folket i Jahilia (faktisk er det en analogi med Mekka) nå er helt omvendt. I tillegg tar prostituerte på et bordell navnene til Mahounds koner før de blir lagt ned. Senere, når Mahound blir syk og dør, er hans siste syn å være en av de tre gudinnene. Åpenbart er dette en annen veldig støtende seksjon for muslimer.

Krangel og forsoning

Til slutt gjenforenes Gibreel med Alleluia. Imidlertid beordrer en engel ham til å forlate sin elskede og forkynne Guds ord i London. Så, når Farishta er i ferd med å begynne sitt arbeid, blir han påkjørt av bilen til en indisk filmprodusent, som ønsker å ansette ham til en hovedrolle som erkeengel. Senere møtes Gibreel og Saladin igjen på fest og begynner å planlegge hverandre.

Kranglene løses endelig når Gibreel har muligheten til å la ham dø, og bestemmer seg for å redde Saladin fra en brennende bygning. Tidligere hadde Saladin også avvist ulike sjanser til å myrde Farishta. Etter krangelene vender Chamcha tilbake til Bombay for å forsone seg med sin døende far.

Karma?

Saladins far testamenterer ham en enorm sum penger. Så Chamcha bestemmer seg for å finne sin gamle kjæreste for å forsone seg med henne. På denne måten bytter han ut sin ondskapsfulle syklus med en sirkel av tilgivelse og kjærlighet. Parallelt, Gibreel og Alleluia reiser også til Bombay. Der, midt i en sjalusi, myrder han henne og begår til slutt selvmord.