Sitat av Julio Cortázar
Julio Cortázar var en anerkjent argentinsk forfatter som skilte seg ut på den verdenslitterære scenen for det unike ved tekstene hans. Hans originalitet førte til at han utviklet betydelige poetiske verk, romaner, noveller, kortprosa og diverse. For tiden brøt hans arbeid med paradigmer; han reiste med total frihet og dominans mellom surrealisme og magisk realisme.
I sin lange karriere, Cortazar han bygget en robust samling av allsidige og meningsfulle bøker. Ikke for ingenting regnes som en av hovedforfatterne av litterært fenomen kjent som "Latinamerikansk boom". Han gjorde også bemerkelsesverdig arbeid som oversetter ved Unesco og i noen forlag. I dette siste yrket skiller verkene hans med verkene til: Edgar Allan Poe, Daniel Defoe, André Gide, Marguerite Yourcenar og Carol Dunlop seg ut.
Poetisk verk av Julio Cortázar
tilstedeværelsen (1938)
Teksten ble publisert i 1938 under pseudonymet Julio Denis. Det er et begrenset opplag presentert av Editorial El Bibliófilo. Bare 250 eksemplarer ble trykket, som består av 43 sonetter. I disse diktene seiret musikalen, i tillegg til søken etter harmoni og fred. Cortazar Han var ikke stolt av dette verket, han anså det som en impulsiv og umoden handling, så han nektet å publisere det på nytt.
I 1971, i et intervju med JG Santana, kommenterte forfatteren følgende om arbeidet: "En ungdomssynd som ingen kjenner og som jeg ikke viser noen. Det er godt gjemt ... ". Selv om det er lite kjent om denne boken, er noen av disse sonettene reddet, en av dem er:
"Musikk"
I
dawn
De dobler nattriter og venter
av det oransje sverdet - skur
endeløs, oleander på bevinget kjøtt—
og liljer leker om våren.
De fornekter - fornekt deg selv - vokssvaner
kjærtegnet gjengitt av sverdet;
de går - går deg - nord til ingensteds
Svømmeskum til solen dør
Vegg av unike fly er laget.
Disken, disken! Se på ham, Jacinto,
tenk hvordan han senket høyden for deg!
Musikk av skyene, melopea
satt til å danne sokkelen for sin flukt
Det må være en kveldsbegravelse.
Pameos og meopas (1971)
Det er den første diktsamlingen utgitt under hans navn. Dette er en samling med flere av diktene hans. Cortázar var motvillig til å presentere poesien sin, han var ekstremt sjenert og forsiktig med komposisjonene sine i denne sjangeren. I denne forbindelse kommenterte han: "Jeg er en gammel poet [...] selv om jeg har holdt nesten alt skrevet i den linjen upublisert i mer enn trettifem år."
I 2017 hyllet redaksjonen Nórdica forfatteren ved å publisere dette verket, som inneholdt poesien han skrev fra 1944 til 1958. Boken er delt inn i seks deler —Hver med sin tittel—, som inneholder mellom to og fire dikt, uten noen sammenheng mellom dem eller dato for utdypning. Til tross for den bemerkelsesverdige forskjellen mellom hver av tekstene - mangelen på tilfeldigheter i mottakeren, motivet, dens amplitude eller rytmen - opprettholder de sin karakteristiske stil. Denne utgaven inneholdt illustrasjoner av Pablo Auladell. Et av diktene er:
"Restitusjon"
Hvis jeg ikke vet annet enn stemmen din om munnen din
og av brystene dine bare det grønne eller oransje av blusene,
hvordan skryte av å ha deg
mer enn nåden til en skygge som går over vannet.
I minnet bærer jeg bevegelser, trutmunnen
hvor glad det gjorde meg, og på den måten
å bo i deg selv, med det buede
hvile av et elfenbensbilde.
Dette er ikke en stor sak jeg har igjen.
Også meninger, sinne, teorier,
navn på brødre og søstre,
postadresse og telefon,
fem bilder, en hårparfyme,
et trykk av bittesmå hender hvor ingen ville si
at verden gjemmer seg for meg.
Jeg bærer alt uten problemer, mister det litt etter litt.
Jeg vil ikke finne opp den unyttige løgnen om evighet,
bedre å krysse broer med hendene
full av deg,
river minnet mitt i stykker,
gi det til duene, til de troende
spurver, la dem spise deg
mellom sanger og støy og blafring.
Bortsett fra skumring (1984)
Det er en samling av dikt av forfatteren utgitt kort tid etter hans død. Teksten er en refleksjon av dine interesser, minner og følelser. Komposisjonene er allsidige, i tillegg til hans erfaringer viser de hans kjærlighet til de to byene hans: Buenos Aires og Paris. I verket hyllet han også noen poeter som markerte hans eksistens.
I 2009 presenterte Editorial Alfaguara en ny utgave av denne diktsamlingen, som inkluderte manuskriptene til rettelsene gjort av forfatteren. Derfor ble feilene i både originalboken og andre utgaver endret. Følgende sonett er en del av denne publikasjonen:
"Dobbel oppfinnelse"
Når rosen som beveger oss
krypter vilkårene for turen,
når i landskapstid
ordet snø er slettet,
det vil være en kjærlighet som endelig tar oss
til passasjerbåten,
og i denne hånden uten en melding
det vil vekke ditt milde tegn.
Jeg tror jeg er fordi jeg oppfant deg,
alkymi av ørn i vinden
fra sanden og mørket,
og du i den vaken oppmuntrer
skyggen som du lyser opp meg med
og han knurrer at du oppfinner meg.
Andre dikt av forfatteren
"Natt"
I kveld er hendene mine svarte, hjertet mitt er svett
som etter å ha kjempet til glemselen med røyken tusenbein.
Alt har blitt liggende der, flaskene, båten,
Jeg vet ikke om de elsket meg, og om de forventet å se meg.
I avisen liggende på senga står det diplomatiske møter,
en utforskende sangria slo ham lykkelig i fire sett.
En ruvende skog omgir dette huset i sentrum av byen,
Jeg vet, jeg føler at en blind mann dør i nærheten.
Min kone går opp og ned en liten stige
som en kaptein som mistillit til stjernene...
"Den gode gutten"
Jeg vet ikke hvordan jeg skal løsne skoene mine og la byen bite meg i føttene
Jeg vil ikke drikke meg full under broer, jeg vil ikke begå feil med stil.
Jeg aksepterer denne skjebnen til strøkne skjorter,
Jeg kommer til kinoene i tide, jeg gir fra meg setet til damene.
Den lange uorden av sansene er dårlig for meg."Vennene"
I tobakk, i kaffe, i vin,
ved nattkanten reiser de seg
som de stemmer som synger i det fjerne
uten å vite hva, underveis.Lett skjebnebrødre,
Dioscurios, bleke skygger, de skremmer meg
fluene av vaner, de holder meg
å holde seg flytende midt i virvelvinden.De døde snakker mer i øret,
og de levende er varme hånd og tak,
summen av hva som ble vunnet og hva som gikk tapt.Så en dag i skyggebåten,
fra så mye fravær brystet mitt vil skjule
denne eldgamle ømheten som navngir dem."Godt nytt år"
Se, jeg ber ikke om mye
bare hånden din, ha den
som en liten padde som sover glad slik.
Jeg trenger den døren du ga meg
å komme inn i din verden, det lille stykket
av grønt sukker, av munter runde.
Vil du ikke gi meg hånden din i kveld
Nyttårsaften for hese ugler?
Du kan ikke, av tekniske årsaker. Deretter
Jeg strekker den i luften, vever hver finger,
den silkeaktige fersken i håndflaten
og baksiden, landet med blå trær.
Så jeg tar den og holder den, liksom
hvis det var avhengig av det
mye av verden,
rekkefølgen av de fire sesongene,
hanenes galing, kjærligheten til menn.
Biografisk sammendrag av forfatteren
Julio Florencio Cortázar ble født 26. august 1914 i den sørlige regionen Ixelles i Brussel, Belgia. Foreldrene hans var María Herminia Descotte og Julio José Cortázar, begge av argentinsk opprinnelse. På den tiden, faren hans fungerte som kommersiell attaché for den argentinske ambassaden.
Sitat av Julio Cortázar
Tilbake til Argentina
Da første verdenskrig var i ferd med å ta slutt, klarte familien å forlate Belgia; De ankom først Sveits og deretter Barcelona. Da Cortázar var fire år gammel, ankom han Argentina. Han bodde barndommen i Banfield - sør for Buenos Aires - sammen med moren, søsteren Ofelia og en tante.
En vanskelig barndom
For Cortázar var barndommen hans full av tristhet. Han ble forlatt av sin far da han var 6 år gammel og hørte ikke fra ham igjen. I tillegg tilbrakte han mye tid i sengen, fordi han stadig led av ulike sykdommer. Denne situasjonen førte ham imidlertid nærmere lesing. Bare ni år gammel hadde han allerede lest Victor Hugo, Jules Verne og Edgar Allan Poe, som forårsaket tilbakevendende mareritt.
Han ble en særegen ung mann. I tillegg til sine vanlige lesninger, brukte han timer på å studere Little Larousse-ordboken. Denne situasjonen kom til å bekymre moren hennes så mye at hun besøkte rektor på skolen og en lege for å spørre dem om det var normal oppførsel. Begge spesialistene rådet ham til å unngå at barnet leser i en periode på minst et halvt år, og også å sole seg.
Den lille forfatteren
Da han skulle fylle 10 år skrev Cortázar en kort roman, i tillegg til noen historier og sonetter. Disse verkene var upåklagelige, noe som fikk hans slektninger til å mistro at de ble produsert av ham. Forfatteren tilsto ved flere anledninger at denne situasjonen forårsaket ham enorm nød.
studier
Han gikk på barneskolen ved skole nr. 10 i Banfield, og gikk deretter inn på Mariano Acosta Normal School of Teachers. I 1932 ble han uteksaminert som vanlig lærer og tre år senere som professor i bokstaver. Senere meldte han seg inn ved universitetet i Buenos Aires for å studere filosofi. Han droppet ut etter å ha bestått det første året, da han bestemte seg for å utøve yrket sitt for å hjelpe moren.
Arbeidserfaring
Han begynte å undervise i forskjellige byer i landet, inkludert Bolívar og Chivilcoy. I sistnevnte levde han i nesten seks år (1939-1944) og underviste i litteraturregistrering ved Normalskolen. I 1944 flyttet han til Mendoza og underviste i fransk litteraturkurs ved National University of Cuyo. På den tiden publiserte han sin første historie, "Witch", i magasinet Litterær post.
To år senere — etter peronismens triumf —, Han sa opp lærerjobben og returnerte til Buenos Aires, hvor han begynte å jobbe i det argentinske bokkammeret. Kort tid etter publiserte han historien «House taken» i bladet Annals of Buenos Aires —Administrert av Jorge Luis Borges—. Senere presenterte han flere verk i andre anerkjente magasiner, for eksempel: virkelighet, Sur og Tidsskrift for klassiske studier fra University of Cuyo.
Kvalifisering som oversetter og begynnelsen på dine publikasjoner
I 1948 kvalifiserte Cortázar seg som oversetter fra engelsk og fransk. Dette kurset tok tre år å fullføre, men det tok ham bare ni måneder. Et år senere presenterte han det første diktet signert med navnet hans: «Los reyes»; Videre ga han ut sin første roman: Moro. I 1951 slapp han ut bestiary, et verk som samler åtte historier og ga ham anerkjennelse i Argentina. Like etter flyttet han til Paris på grunn av uenigheter med regjeringen til president Perón.
I 1953 godtok han forslaget fra University of Puerto Rico om å oversette hele repertoaret til prosa av Edgar Allan Poe.. Dette verket ble ansett av kritikere som den beste transkripsjonen av arbeidet til den amerikanske forfatteren.
bort
Etter mer enn 30 år å bo på fransk jord, ga president François Mitterrand ham nasjonalitet. I 1983 kom forfatteren tilbake for siste gang – etter tilbakekomsten til demokratiet – til Argentina. Kort tid etter returnerte Cortázar til Paris, hvor Han døde 12. februar 1984 på grunn av leukemi.