Alicia Vallina | Foto: Facebook-profil
Alice Valline han visste hva han skrev om da han i april 2021 ga ut sin første roman med tittelen Datter av havet. Og det er at hun var teknisk direktør for Sjøforsvarsmuseet i San Fernando-Cádiz og har også skrevet mange artikler i nasjonale og internasjonale magasiner om museer, spansk historie, sjøhistorie, samtidskunst og kulturarv. Tusen takk for oppmerksomheten og tiden. dedikert til dette intervjuet, årets siste, hvor han forteller oss om denne romanen og mange andre emner.
Alicia Vallina - Intervju
- ACTUALIDAD LITERATURA: Din roman, havets datter, forteller oss historien om Ana María de Soto. Hvem var hun og hvordan fant du at hun skrev om henne?
ALICE VALLINA: Datter fra sjøen er historien om en ekte kvinne, en kvinne av kjøtt og blod født i en liten by i det indre av Andalusia, Aguilar de la Frontera (Córdoba) som i 1793, hverken mer eller mindre, bestemmer seg for å bryte med alt og utgi seg for en mann for å verve seg til den spanske marinen. Selvfølgelig var det det en unik kvinne i sin tid at han måtte hevde seg i en menneskeverden, der ethvert falskt skritt kunne koste ham livet. En kvinne med enormt mot og høy grad av bevisstløshet, som jeg synes fortjener å bli husket. Men la oss ikke glemme at det er en roman og at det er deler som ikke er ekte, eller i det minste som vi har vært i stand til å verifisere.
På den annen side tror jeg alltid på det det er de store historiene som ender opp med å finne oss. De blir presentert for oss ved en tilfeldighet, selv om vi alltid må holde øynene vidåpne og nok nysgjerrighet til å gjøre dem til våre egne. Og sånn ble det med Datter av havet. Jeg hadde blitt utnevnt til teknisk direktør for San Fernando Naval Museum, i Cádiz. Før den lå i Escuela de Suboficiales (ved siden av Pantheon of Illustrious Marines, som også ble nevnt i romanen).
Kvinner i marinen
Jeg ble spesielt overrasket over at det i hele museets diskurs var nei ingen omtale eller referanse til kvinner quepå en eller annen måte, ville ha bidratt til å smi spansk marinehistorie, eller mer spesifikt den til den maritime avdelingen i Cádiz, et referansepunkt for museet som han skulle lede. Derfor foreslo jeg først, og utelukkende fra et forskningssynspunkt (siden jeg aldri hadde skrevet en roman og jeg har skrevet mange essays om museologi og kulturell og militær arv), å gjøre kjent historien om en kvinne som hadde hatt en relevant rolle i denne forbindelse.
det var slik, konsultere dokumentasjon fra tiden og snakke med ekspertseilere, Jeg fant en karakter som Ana María de Soto y Alhama, som gjorde at jeg kunne lage en spennende historie basert på dataene jeg var i stand til å få tak i om livet hans.
- AL: Kan du gå tilbake til den første boka du leste? Og den første historien du skrev?
ALICIA VALLINA: Jeg husker ikke nøyaktig, men det var muligens en eventyrbok. Jeg husker med spesiell glede min barndoms lesninger av dampbåtsamling og eventyrene til De fem. Eller bøkene der du selv var hovedpersonen i eventyret ditt og måtte ta risikable avgjørelser ved å bla til en eller annen side i boken avhengig av valgene du tok.
Jeg har alltid elsket historier, spesielt de om Oscar Wilde som kjendisene deres Den glade prinsen, nattergalen og rosen eller kjempen selvopptatt. Las de første historiene jeg skrev de var nettopp det, moraliserende fortellinger der den menneskelige sjelen ble vist i eksepsjonelle situasjoner. Jeg har alltid vært interessert i mennesker, deres lidenskaper, følelser, hvordan han møter sitt vesen i verden og hvordan han eier sin frykt og sin frihet.
- AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker.
ALICE VALLINA: Ana Maria Matute Det er en av mine litterære lidenskaper siden min ungdom. En kvinne med enorm kreativitet, emosjonell, med vakker og unik historie. Også den store Oscar Wilde, en genifange av sin tid og mangelen på forståelse som samfunnet utsletter det annerledes med. Og selvfølgelig liker de store russiske litteratene Gogol, Pushkin, Tolstoj o Dostojevskij. Jeg brenner for moralisering av litteratur, sosial fordømmelse, satirisk og alltid tidløs, full av spiritualitet og frukt av de medfødte egenskapene til mennesker som sådan.
- AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape?
ALICIA VALLINA: Mange, tusenvis, jeg ville ikke ha nok liv eller tid, og heller ikke nok fantasi eller kapasitet til å skape de store karakterene i universell litteratur slik de er for meg. Alonso quijano, Telle dracula, Sherlock Holmes, pukkelryggen fra Notre Dame, Alicia i Eventyrland, den lille prins, Frankenstein eller selvfølgelig den storslåtte William of Baskerville… Det siste fascinerer meg, jeg ville elsket å bli eleven hans, en Adso de Melk, naiv og ivrig etter kunnskap, åpenbart forbudt for en vanlig kvinne i det fjortende århundre.
- AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing?
ALICIA VALLINA: Sannheten er at jeg trenger en total stillhet for begge aktivitetene. Jeg liker å være konsentrert og rolig, kun fokusert på oppgaven.
- AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det?
ALICIA VALLINA: Det roligste øyeblikket er alltid natt, men dessverre den jeg også trives minst med, for når jeg kommer er jeg alltid mer sliten av det daglige arbeidet. Mitt sted å skrive er vanligvis mitt kontorSelv om jeg vanligvis tar notater og skriver ned ideer hvor som helst og når som helst på døgnet, i en notatbok som alltid følger med meg eller på min egen mobil, om nødvendig.
- AL: Er det andre sjangre du liker?
ALICIA VALLINA: Jeg liker virkelig science fiction og romanen om eventyr. Også de store classic av universell litteratur som jeg aldri forlater og som jeg fra tid til annen alltid vender tilbake til.
- AL: Hva leser du nå? Og å skrive?
ALICIA VALLINA: Jeg leser min gode venns roman Mario Villen rett Ilium, en stor episk roman som tilpasser Homers Iliaden til dagens tid, med en enormt strålende fortelling. og det er jeg allerede skrive ferdig min neste roman, også redigert av Plaza & Janés.
Jeg har nettopp ankommet fra Ecuador for å fullføre den delen av dokumentasjonen knyttet til landet som fortsatt var under behandling. Og denne sommeren har jeg også tilbrakt to uker i Frankrike, på Loire, for å besøke stedene som besøkes av hovedpersonene i denne nye historien. Ekte karakterer og svært ukjente for allmennheten, men med fantastiske historier, i dette tilfellet satt på XNUMX-tallet, og mer spesifikt i det koloniale Spania.
- AL: Hvordan tror du publiseringsscenen er?
ALICIA VALLINA: Det er et panorama veldig mangfoldig og sammensatt. I tilfelle av historisk roman Tusenvis av titler publiseres hvert år og sjangeren, heldigvis, har veldig god helse. Folk er interessert i å kjenne fortiden for å møte nåtiden med litt kunnskap og møte fremtiden med nyttige verktøy.
Men det er sant at det er vanskelig å ta seg fram på et felt så konkurransedyktig som litteratur. Litt etter litt oppnår vi det, takket være media, sosiale nettverk og folk som er dedikert til å gjøre arbeidet vårt kjent. Det setter jeg stor pris på, siden det er essensielt og det er en enormt nødvendig oppgave.
- AL: Er kriseøyeblikket som vi opplever vanskelig for deg eller vil du klare å beholde noe positivt både på det kulturelle og sosiale området?
ALICIA VALLINA: Den øyeblikk av krise alltid, fra mitt synspunkt, må brukes som ckatalysatorer for å drive positive endringer og forbedringer. Kriser, hvis vi møter dem med intelligens, kritisk sans og ydmykhet, kan favorisere vår personlige utvikling, skape koblinger og samarbeidsnettverk og fremme læringsaktiviteter. Det er det de har tilført meg, men alltid fra jobben, viljen til å fortsette å gjøre en innsats i godt humør og med en ånd av forbedring og samarbeid.