Foto: Isabel Garzo. Med tillatelse fra forfatteren.
Elizabeth Garzo Hun er utdannet journalist og har jobbet som kommunikasjonssjef, redaksjonskoordinator og redaktør. Hun er også forfatter og har nå sin tredje roman under armen, Daphnes rom. Tusen takk din tid og vennlighet til dette intervju hvor han forteller oss om henne og flere andre emner.
Isabel Garzo – Intervju
- ACTUALIDAD LITERATURA: Du er forfatteren av Daphnes rom. Hva forteller du oss om det, og hvor kom ideen fra?
ISABEL GARZO: Es en av mine mest intime romaner fordi den omhandler mange emner som interesserer meg. En av dem er kraften i språket, hvordan å velge noen ord eller andre kan i stor grad endre måten vi oppfatter virkeligheten på. For å reflektere over det temaet, satte jeg karakterene i en dystopisk situasjon: et sted hvor det er forbudt å innprente subjektivitet på ord, hvor det er en tendens til absolutt objektivitet og alt som ikke er bekreftet av andre mennesker ikke er ekte. Hvilke fordeler ville et slikt eksperiment ha? Det er utgangspunktet for Daphnes rom, selv om han også snakker om andre emner som f.eks amorden søke de vår identitet som individer og den pågående kampen med hva som forventes av oss.
- TIL: Du kan gå tilbake til den første boken du leste? Og den første historien du skrev?
IG: Etter de klassiske historiene som la grunnlaget for min fiktive fantasi, var mine første lesninger sikkert barnebøker av Mari-Sun, bygdelærer (trykt ca. 1943, som jeg fortsatt har, og som inkluderer hans kirkelige lisens og hans nihil obstat signert av sensuren). De var av min bestemor Aurorasom var lærer. Etter det gikk jeg vel over til de illustrerte historiene om Asterix og Obelix.
Så snart til det første jeg skrev, Jeg husker det ikke nøyaktig, men jeg likte (og jeg liker) mye å tegne, så de eldste historiene jeg beholder er de jeg sendte inn til kunstkonkurranser. illustrert historie på skolen. Den første historien publisert i et felles verk var InnsjøenAt vunnet en novellekonkurranse av UNED; Y min første bok alene var historienes bok Tell til ti (2010).
- AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker.
IG: Det er jeg flere verk enn forfattere. Hvis jeg prøver å nevne "hovedforfatterne" mine føler jeg meg som en bedrager, fordi jeg mener at for å ha rett til å nevne ham burde jeg ha lest alt arbeidet hans eller vite alt om ham. Her er et forsøk på å lage en uunngåelig ufullstendig og tilfeldig liste over noen bøker som jeg har likt spesielt godt: Middlesex av Jeffrey Eugenides, måne, S-palasset av Paul Auster, Mitt kjære liv av Alice Munro, Ansiktet ditt i morgen av Javier Marías... Og jeg skal nevne Murakami selv om det er en nesten universell enighet om å kritisere den, fordi den også har vært en referanse for meg og fordi den fortjener at noen av dens millioner av lesere anerkjenner at vi leser den.
- AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape?
IG: skape, ingen. Det er som å spørre noen "hvilke andres barn ville du gjerne hatt?"
vet, Mange. Spesielt de som ikke er tidsriktige, fordi de gjør meg mer nysgjerrig. Hovedpersonene i Myk er natten fra Scott Fitzgerald, bare for å slappe av ved siden av dem på stranden og beundre antrekket deres; Catherine de Wuthering Heights; Jack og Aliena de Jordens søyler...
- AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing?
IG: Jeg tror jeg ikke har noen hobbyer angående lesing. Når det gjelder skrivingen, Jeg skriver alltid skjønnlitteratur på papir. Så digitaliserer jeg det. På denne måten varierer jeg støtten med hensyn til de andre teksttypene jeg skriver av faglige årsaker, og det hjelper meg å endre registeret.
Dessuten tror jeg at det å skrive på papir har mange fordeler. Det hjelper meg å være mer kreativ fordi det lar meg lage koblinger, tegninger og diagrammer; Det slapper av og hjelper konsentrasjonen.
- AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det?
IG: Jeg gjør begge deler mye når jeg reiser. Jeg liker å lese og skrive på transittsteder som flyplasser, stasjoner eller t-banevogner.
Jeg har preferanse for å skrive på steder jeg ikke kommer tilbake til, som en rolig vik eller et hotellrom. Jeg har da en følelse av en unik mulighet som jeg må benytte meg av, som om inspirasjonen jeg kan finne på de stedene er annerledes enn andres.
- AL: Er det andre sjangre du liker?
IG: Som leser bruker jeg fra tid til annen varer som jeg tror jeg ikke vil behandle som en forfatter (aldri si aldri) som humor, grafiske romaner, historiske romaner, poesi eller essays.
- AL: Hva leser du nå? Og å skrive?
IG: Jeg leser en bok fra en venn som jeg skal dele en litterær samling med om noen uker. Den heter Gi meg alt jeg har og forfatteren er Adrian Pinar. Jeg kombinerer det med de som manglet, av Cristina Onoro, en historie om menneskeheten fortalt fra kvinners synspunkt. Mer enn én gang har jeg startet to, som nå, fordi jeg leser den tykkeste hjemme og den letteste blir med meg på tur.
- AL: Hvordan tror du forlagsscenen er og hva bestemte deg for å prøve å publisere?
IG: Spørsmålet om publiseringslandskapet det ville være bedre besvart av en redaktør eller en agent. Jeg ser en veldig liten del av den globale situasjonen. Mitt inntrykk er at konkurransen er grusom og det er mye støy, så den virkelige utfordringen for journalister, bokhandlere og forlag er å dykke ned i dette hav av forslag og klare å redde det som har verdi av en eller annen grunn.
Som forfatter bestemte jeg for tolv år siden å gi ut en samling av historier som ikke opprinnelig ble skrevet for publisering. Så kom de tre romanene (Reglene for glemsel, de uvanlige vesener y Daphnes rom). Alle har tatt utgangspunkt i behovet for å fortelle noe mer enn et publiseringsmål. Det kom senere: Hvis jeg var fornøyd med resultatet, ville jeg se etter en alliert utgiver som kunne hjelpe meg å dele historien med de som kunne være interessert.
Prosessen har ikke vært lett. Som jeg allerede har sagt er det mye støy, lite ressurser og få muligheter. Inntil nå, imidlertid Jeg har vært heldig: Forlagene som har gitt ut bøkene mine har behandlet dem veldig bra og i hver av dem har jeg klart å klatre et steg i min litterære karriere.
- AL: Er kriseøyeblikket vi opplever vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?
IG: Følelsene som vi lever er alltid på fremtidige sider, selv om de fremstår som resirkulerte og ugjenkjennelige. Sånn er det uunngåelig que det nåværende øyeblikket påvirker i fremtidige historier på en eller annen måte. Men jeg vil ikke si at det er positivt. Ikke en million bøker inspirert av henne ville gjøre en krig verdt.