Letitia Castro. Intervju med forfatteren av Lick the Wounds

Leticia Castro Hun er argentinsk, men bor i Madrid. Den siste romanen han har gitt ut har tittelen slikke sårene, hvor det er en firbeint hovedperson og en historie som vil røre alle hundeelskere. Han har vært snill nok til å hjelpe meg dette intervju der han snakker om henne og flere andre temaer. Tusen takk din tid.

Leticia Castro – Intervju

• ACTUALIDAD LITERATURA: Din siste roman har tittelen slikke sårene. Hva forteller du oss om det og hvor kom ideen fra?
  

LETICIA CASTRO: Det er historien om to liv som krysser hverandre ved en tilfeldighet: det om Camila, en argentiner som stikker av av hans fortid forlater hjemmet, familien og arbeidet for å søke tilflukt i en liten by i La Alpujarra, og Tofi, en forlatt hund. De går begge gjennom en veldig dårlig tid; De vil bare ha hverandre å klare seg. 

Camila var en karakter som hadde vært rundt hodet mitt lenge, ville jeg fortelle henne intern konflikt, hennes historie, men hun visste ikke hvem som kunne følge henne. da for noen år siden Jeg fant en hund forlatt som jeg gikk gjennom noen motganger med, tenkte jeg at han kunne være den andre karakteren i romanen.

• TIL: Du kan gå tilbake til den første boken du leste? Og den første historien du skrev?

CL: Jeg husker som om det var i dag da jeg leste historiene i boka Den lykkelige prinsen, av Oscar Wilde. Faren min kjøpte den brukt til meg, i en bokhandel på Corrientes Avenue (i Buenos Aires). Jeg var ni år gammel. Livet mitt var før og etter den boken.

Jeg skrev min første historie i samme alder, jeg har den fortsatt. går fra en kattunge som stikker av fra huset hvor han bor med moren sin og kommer inn i en magisk verden: dyrene er av andre farger, skyene er spiselige, ilden i peisen snakker til ham. Det kunne ikke vært verre skrevet, men jeg har mye kjærlighet for det.

• AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker. 

CL: Forfatterne som av en eller annen grunn har merket meg til nå var Cortázar, Saramago, Bryce echenique, Virginia Woolf, García Márquez, Milano kundera, hebe uhart, Anais Ingen, Oscar Wilde, for å nevne noen. 

• AL: Og den litterære hunden som har vært i stand til å berøre hjertet ditt mest?

LC: Det er historien om hunden min Tofi. Faktisk hunden slikke sårene Jeg kalte det det samme. Jeg oppfant fortiden til den romaniserte Tofi fullstendig, men alt annet jeg forteller er det sannhet, det skjedde med meg.

• AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape? 

CL: Jeg vil gjerne møte Alonso quijano. Og etter å ha laget den, selvfølgelig. Synd at Cervantes var foran meg.

• AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing? 

CL: Behov for stillhet for både skriving og lesing. Det er den eneste hobbyen jeg har.  

• AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det? 

CL: Jeg leser og skriver når som helstNår jeg kan, eller når jeg har ledig tid, gjør jeg det ene eller det andre. Foran en ildsted Med de små dyrene mine i nærheten vil jeg si at det er favorittstedet mitt å lese eller skrive.

• AL: Er det andre sjangre du liker?

CL: Jeg leste alt. Jeg leser uansett la det falle i hendene mine. Jeg leser hva de anbefaler eller finner på gaten eller oppdager i en bokhandel eller låner meg. Selv om jeg prøver å stikke av fra de store kommersielle suksessene.

• Hva leser du nå? Og å skrive?

CL: Jeg leser flere (avhengig av mitt ønske går jeg til den ene eller den andre, jeg leser alltid flere samtidig): permafrost, av Eva Baltasar. merkelige frukter, av Leila Guerriero. vår døde verden, av Liliana Colanzi. Livet til tider, av Juan Jose Millas.

Jeg er gjennomgang, korrigere, justering en novelle jeg skrev for lenge siden que for meg Det har en veldig viktig sentimental verdi., er en roman som i sin helhet foregår i Argentina.

• AL: Hvordan tror du forlagsscenen er og hva bestemte deg for å prøve å publisere?

CL: I dag er det vanskelig å få manuskriptet til et forlag og få det lest, selv om jeg ikke vet om det noen gang har vært lett. Når dette er sagt, legger jeg til: det er ikke umulig. Du må ha tålmodighet, mye tålmodighet og Fortsett å prøve.

Jeg går på en forfatterskole i Madrid (The School of Imaginators) og læreren min, Juan Jacinto Muñoz Rengel, var den som oppmuntret meg til å se etter en forlegger. Jeg har skrevet i fjorten årJeg har noen ferdige romaner. Etter flere avslag, slikke sårene en av mine redaktører på HarperCollins likte det veldig godt.

• AL: Er kriseøyeblikket vi opplever vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?

CL: jeg alltid Jeg holder meg til det positive, selv i de verste øyeblikkene i livet mitt klarte jeg å redde noe godt. Og slik vil det være etter denne krisen, jeg er ikke i tvil.