Foto: Elena Bargues, Facebook-profil.
Elena Bargues, valenciansk av fødsel og basert i Cantabria, vant sist X International Contest of Historical Roman «Ciudad de Úbeda» med Mester Goyas oppdrag. Tusen takk for din tid og vennlighet for dette intervju hvor han forteller oss om henne og mye mer.
Elena Bargues – Intervju
- ACTUALIDAD LITERATURA: Din nye roman har tittelen Mester Goyas oppdrag. Hva forteller du oss om det og hvor kom ideen fra?
ELENA BARGUES: Den står kl Santander i 1810 under napoleonskrigen. Den sentrale tomten er rundt en Zurbarans maleri —Santa Casilda— at mester Goya, en hoffmann, beordrer en disippel, Marta, til å forfalske den og gi vekslingen til franskmennene slik at originalen ikke forlater Spania. I dette eventyret finner hun seg i ly av brødrene hennes, Mercedes og Salvador Velarde.
Ideen oppsto fra maleriets egen historie. Han forsvant i 1808 fra Hospital de la Sangre i Sevilla — sammen med kameratene, selv om det ikke var noen nyheter om dem —, og det ble ikke hørt om mer før i 1814, året da tjenestemennene gikk inn i Madrid-palasset for å inventere hva som var savnet, franskmennene hadde tatt det bort og det dukket opp i skorsteinsrommet. Men rammen hadde mistet fire tommer i bredden i eventyret. Frøet ble sådd.
- TIL: Du kan gå tilbake til den første boken du leste? Og den første historien du skrev?
EB: Jeg var veldig ung, men jeg husker perfekt: Celia hva hun sier, av Elena Fortun.
Når det gjelder det første jeg skrev var Angrepet på Cartagena de Indias. Jeg skrev ikke noe før, verken historier eller historier; faktisk vet jeg ikke hvordan jeg skal skrive dem, de har en annen teknikk. Jeg følte ikke behovet heller. skrive, dette har vært en sen ringing. Jeg har imidlertid vært og er en stor leser: Jeg har mange timer og mange romaner bak ryggen.
- AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker.
EB: Har ikke. Det ville vært umulig for meg å nevne en. Det er mange som har satt spor i sjelen. Men jeg kan nevne to klassikere: Quevedo og Oscar Wilde, både satirisk, opprørsk og av stor oppfinnsomhet, men, hvis du vet hvordan du kan lese hinsides ord, med stor følsomhet og observasjonsevner. Jeg oppdager alltid noe nytt.
- AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape?
EB: Vel, se, jeg tror det Alonso quijanoHerren Darcy, tellingen av Montecristo og Don Juan tenorio de er uforglemmelige. De har laget historie uten å være historiske, et godt paradoks.
- AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing?
EB: Når jeg leser, verifisering av stedene eller hendelsene som romanen refererer til; inkludert forfatterbiografi. Jeg tror det er viktig å kjenne forfatteren å forstå arbeidet hans og omvendt, samt hvor mye sannhet det er. Av den grunn holder jeg en nettside åpen med mye tilleggsinformasjon om romanene mine, for de som vil vite mer.
I skrivetiden, ingen nevneverdig. Jeg ser for meg at det vil skje med alle forfattere når de er midt i skapelsen: karakterene hopper gjennom tankene og press for å komme seg ut, ideene, samtalene de har mens du lager mat eller i dusjen eller handler. Det er noe uunngåelig.
- AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det?
EB: les når som helst, hvis jeg kan. Du kan ikke gå glipp av tiden om natten: det er en rite som jeg ikke kan sove uten.
Til skriveJeg er heldig som har en rom for meg selv. Når det gjelder timeplanen, i løpet av dagen, og så lenge jeg har mer enn en time, ellers er det ikke verdt å sette meg på oppgaven.
- AL: Er det andre sjangre du liker?
EB: Alle sammen. Men noen mer enn andre. Jeg vil fremheve Historisk, The romantisk, The politiet og det av mysterium.
- Hva leser du nå? Og å skrive?
EB: Jeg vet ikke om du vil vite det fordi jeg er midt i dokumentasjonen for å starte min nye roman: Canovas, av Benito Pérez Galdos. Men vel, den siste romanen, eller rettere sagt essayet, I fotsporene til Jane Austen, som han dedikerte til meg Espido freire i Úbeda, da han ga meg prisen for beste historiske roman, og jeg hadde ikke hatt tid til å lese den. Det er bare det at jeg tok med mange bøker. Hvis du tør å dra til Úbeda de dagene konkurransen holdes, ta med gode penger, for fristelsen er enorm. Og så kommer beklagelsen over å ikke ha kjøpt mer.
- AL: Hvordan tror du forlagsscenen er og hva bestemte deg for å prøve å publisere?
EB: Et forlag er et selskap, og som et selskap er det som resten av spanske selskaper: skjelvende. Hvis vi til dette legger til tap av lesere på grunn av lav utdanningskvalitet, fordi det ikke er et selskap med en lovende fremtid. De satser på det sikre og ikke på de nye løftene. Det er en veldig stor investering å få en fremmed videre, selv om vi alle drømmer om å vinne det lotteriet.
Det avgjorde hva alle gjorde: «Og hvis...»; eller "Jeg har ham ikke allerede."
- AL: Er kriseøyeblikket vi opplever vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?
EB: Å vinne X International Historical Novel Contest «Ciudad de Úbeda» hjelper meg mye, og jeg håper fortsatt lykke til med å fremme min litterære karriere. Jeg stoler på det jeg skriver, og jeg blir ikke lett motløs. Lesere som kontakter meg er drivstoffet for å fortsette. På den andre siden, Jeg liker og liker å skrive. Hvis jeg ikke kunne legge ut, ville jeg fortsatt uansett. Det er allerede en del av meg.