For fans av den historiske romanen som ble satt i andre verdenskrig, og spesielt til perioden med den franske okkupasjonen av den tyske hæren, i dag husker vi disse tre titlene: Nattergalen, av den nordamerikanske Kristin Hannah, en av dagens mest suksessfulle og solgte romaner; Havets stillhet, fra Vercors; Y Fransk suiteav Irène Némirovsky. De to franske forfatterne som skrev historiene nettopp i de veldig mørke dagene. Némirovsky hadde til og med den mest tragiske avslutningen da.

Muligens har de mest filmatiske leserne sett filmatiseringer av de to siste, spesielt den aller siste av Fransk suite. Og sikker på Nattergalen Det tar ikke lang tid å lage en på grunn av potensialet den også har. La oss se gjennom vanlige historier de deler om den franske motstandskampen, men også om de mange motsetningene i følelser som skjedde mellom inntrengere og invaderte.

Nattergalen - Kristin Hannah

En vakker hyllest til så mange anonyme kvinner som kjempet i krigen mot nazistene med de eneste våpnene av deres håp, mot, offer og stille, men dødelige motstand. Historien om Mauriac-søstrene, med motsatte karakterer, men hvis styrke går utover forskjellene deres, vil representere dem alle.

I 1939 Frankrike Vianne bor i en liten by med ektemannen Antoine og datteren Sophia. Men en dag må hun si mannen sin, som marsjerer til fronten før krigens start. Han tror ikke tyskerne vil invadere Frankrike, men de gjør det og snart dukker det opp en tysk kaptein for å rekvirere huset hans. Fra da av må de lære å leve med fienden eller risikere å miste alt. Etter hvert som okkupasjonsårene går og forverres, må Vianne ta stadig vanskeligere beslutninger for å fortsette å leve.

Videre hennes lillesøster, Isabelle, er en veldig opprørsk ung kvinne som søker og finner en årsak for livet i kampen mot tyskerne.. Hennes møte med Gaëton, en partisan av motstanden, bestemmer henne for å jobbe med dem fra Paris. A) Ja, vil hjelpe allierte som er falt på fransk jord, hovedsakelig piloter, med å vende tilbake til sine land. For å gjøre dette vil han kunne spore en utfartsrute over grensen til Spania.

Det er skrevet i to tidspunkter: i en førstepersons fortellerfortelling og i en allvitende fortellers fortid. Følelsesladet og spennende, det er enkel, lett og fartsfylt prosa som klarer å bevege deg med interesse gjennom handlingen.

Havets stillhet - Vercors

Det var skrevet i 1941 og publisert året etter i hemmelighet i okkupert Paris av nazistene. Det ble umiddelbart et symbol på motstand mot tyskerne. Det synes som Vercors var basert på en sann begivenhet fordi han hadde tatt inn et hjem en tysk offiser med et stivt ben som spilte tennis for å komme seg. De opprettet ikke noe forhold, selv om Vercors innså at offiseren hadde beundring for Frankrike fordi han hadde mange franske bøker.

Fortell hvordan en En gammel mann og hans unge niese, også innbyggere i en by, bestemmer seg for å utøve motstanden ved å nekte å snakke med den tyske kapteinen som bor i huset deres. Han er en militærmann av tradisjon og en tidligere musikkomponist, samt høflig, høflig og forståelse av situasjonen. Øst vil prøve å komme nærmere dem med monologer om håp om brorskap og gjensidig beundring mellom begge land. Men det vil ikke lykkes. Til slutt blir han skuffet når han innser at det endelige målet for hans folk ikke er å bygge, men å ødelegge, og han vil ende opp med å forlate. Det vil imidlertid ikke etterlate likegyldig verken den gamle mannen eller spesielt hans niese, som også er mistenksom overfor motstandsaktivitetene rundt henne og samtidig føler seg dypt tiltrukket av kapteinen.

Skjønnheten i noen passasjer er ubestridelig. Som i dette:

Werner Von Ebrennac så på niesen min, profilen hennes ren, hardnakket og hermetisk, i stillhet og med stor insistering der imidlertid restene av et smil fortsatt svevde. Niesen min kunne fortelle, jeg så henne rødme litt, en brett ble dannet mellom øyenbrynene. Han fortsatte med sin sakte kjedelige stemme:

-Det er en historie som jeg har lest, som du har lest: Skjønnhet og udyret. Dårlig skjønnhet ... Dyret har henne nådd, maktesløs og fengslet, og pålegger alle døgnets uforsonlige og overveldende nærvær. Skjønnheten er stolt, verdig ... hun har herdet. Men udyret er mer verdt enn det ser ut til. Han har et hjerte og en sjel som ønsker å reise seg. Hvis skjønnheten ønsket ...

Hay to filmversjoner av denne romanen, den ene fra 1949 og den andre fra 2004. For de som vil ta en titt på dem.

Fransk suite - Irène Némirovsky

Klart en av de mest kjente og anerkjente titlene til denne forfatteren av russisk opprinnelse og emigrerte til Frankrike som var Némirovsky. Mye mer siden den vellykkede versjonen de tok med på kino i 2014. Men historiene til begge, roman og forfatter, er også fra film, selv om de er dramatisk ekte.

Fransk suite es mesterverket hans bare fordi tilfeldighetene tillot det. Det uferdige manuskriptet ble oppdaget ved en tilfeldighet av døtrene og utgitt i 2004., nesten sytti år etter at Némirovsky, sammen med mannen, ble deportert og myrdet i Auschwitz i 1942.

Med visse selvbiografiske overtoner som det gjenspeiler en del av det borgerlige samfunnets oppførsel i disse årene, fDet ble unnfanget i fem deler, men Némirovsky skrev bare to: Storm i juni y Dolce, der en annen historie om aksept og resign utfolder seg under omstendighetene. Men den påståtte likegyldigheten fra franskmenn til situasjonen blir også fremhevet, der det også er en underliggende kritikk. Men igjen ser vi hvordan det, til tross for disse omstendighetene, er de mest primære eller universelle følelsene som dukker opp mellom karakterene. Igjen den mest forbudte tiltrekningen og ønsket og kampen for å avvise dem, men trenger dem samtidig.

Filmatiseringen fra 2014 var høyt anerkjent.

Hvorfor lese dem (eller se dem)

På grunn av overraskelsen av parallelliteten, er de vanlige temaene for de forskjellige tidsmessige perspektivene, fra den nærmeste nåtiden til den mest virkelige fortiden.. Ulike forfattere og samme beskrivelser, portretter, refleksjoner. En delt tidløs idé: fremhev det som forener mer enn det som skiller. Monstrene som ikke er så monstre og de uskyldige så uskyldige. Og fremfor alt de universelle følelsene og den flerårige motsetningen. Samme historier, samme sanser.