Samtids latinamerikansk poesi (I)

Samtids latinamerikansk poesi

Når vi snakker om spansk-amerikansk poesi, er fornavnet som kommer ut eller et av de første utvilsomt det for Rubén Darío, med hvem Modernismen, men det er spansk-amerikansk poesi utover denne eller av José Hernández, en annen stor dikter.

Blant annet skiller følgende stemmer seg ut: Gabriela Mistral, Jose Marti, Pablo Neruda, Octavio Paz, Cesar Vallejo y Vicente Huidobro. I denne artikkelen vil vi snakke om de tre første, og i den som vil bli publisert i morgen vil vi snakke om de tre siste. Hvis du liker poesi, eller rettere sagt god poesi, ikke slutte å lese det som kommer.

Gabriela Mistral

Gabriela Mistral, eller hva er det samme, Lucia Godoy Hun var en av tidens diktere som med poesien forsøkte å oppdage realisme, hverdagens virkelighet, og også ta tilflukt i intimitet.

Gabriela, som var Nobelprisen for litteratur i 1945, skrev "Dødens sonetter", et av hans beste og mest relevante verk. Den er inspirert av selvmord av Romelio Ureta, hans gamle kjærlighet. Og den første sonetten går slik:

Fra den frosne nisjen som menn legger deg i,
Jeg vil føre deg ned til det ydmyke og solrike landet.
At jeg måtte sovne i det visste ikke mennene,
og at vi må drømme om samme pute.

Jeg legger deg ned på den solfylte jorden med en
sødme fra en mor til den sovende sønnen,
og jorden må bli vuggemykhet
når du mottar kroppen din som et sårt barn.

Så vil jeg strø smuss og rosestøv,
og i månens blålige og lette støv,
lett slakteavfall blir fengslet.

Jeg vil gå bort og synge mine vakre hevn,
For til den skjulte æresbevissteren, hånden til nei
vil komme ned for å bestride din håndfull bein!

Jose Marti

José Marti, kubansk, hadde poesi som en oppriktig kommunikasjonsmåte, manifestert på en formell måte gjennom det enkle og hverdagslige. Poeten identifiserer seg i "Enkle vers" med poesien sin, for i den presenterte og formet han sjelen slik den var. Når han skriver disse versene, avslører han seg selv: en enhet som består av forskjellige og motstridende elementer, slik det skjer når han navngir "Hjortens svakhet" foran "Styrken til stål". Det gjenspeiler også følelser som solidaritet og avskaffelse av harme:

Dyrke en hvit rose
i juni som januar
For den ærlige vennen
som gir meg sin ærlige hånd.

Og for den grusomme som river meg bort
hjertet jeg lever sammen med,
Tistel eller nesle dyrking;
Jeg dyrker den hvite rosen.

Pablo Neruda

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet om denne forfatteren, men jeg blir ikke sliten. Neruda var og vil alltid være et av de store navnene i verdensdiktningen, ikke bare i Latin-Amerika. Bare ved å navngi arbeidet ditt "Tjue kjærlighetsdikt og en desperat sang", utgitt i 1924, sier vi alt ... Og jeg mangler linjer for å publisere alt som fortjener å bli lest av denne forfatteren. Men jeg vil være kort, eller i det minste, jeg vil prøve å være:

For at du skal høre meg
mine ord
de blir tynne noen ganger
som fotspor av måker på strendene.

Halskjede, full klapperslange
for hendene myke som druer.

Og jeg ser på ordene mine på avstand.
Mer enn mine er de dine.
De klatrer i mine gamle smerter som eføy.

De klatrer opp de fuktige veggene slik.
Det er du som er skyld i dette blodige spillet.

De flykter fra det mørke huset mitt.
Du fyller alt, du fyller alt.

Før deg befolket de ensomheten du okkuperer,
og de er mer vant til tristheten min enn deg.
Nå vil jeg at de skal si det jeg vil fortelle deg
slik at du kan høre dem slik jeg vil at du skal høre meg.

Angstens vind drar dem fremdeles.
Orkaner av drømmer slår dem noen ganger over.
Du hører andre stemmer med den såre stemmen min.
Tårer av gamle munner, blod fra gamle bønner.
Elsk meg, partner. Ikke forlat meg. Følg meg
Følg meg, partner, i den bølgen av kvaler.

Men mine ord flekker av kjærligheten din.
Du okkuperer alt, du okkuperer alt.

Jeg lager et uendelig halskjede av dem alle
for dine hvite hender, myke som druer.

Hvis du likte det og likte å lese denne artikkelen like mye som jeg skrev den, ikke gå glipp av den andre delen som vil bli publisert i morgen, torsdag. I den vil vi snakke kort om Octavio Paz, César Vallejo og Vicente Huidobro.


En kommentar, legg igjen din

Legg igjen kommentaren

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*

  1. Ansvarlig for dataene: Miguel Ángel Gatón
  2. Formålet med dataene: Kontroller SPAM, kommentaradministrasjon.
  3. Legitimering: Ditt samtykke
  4. Kommunikasjon av dataene: Dataene vil ikke bli kommunisert til tredjeparter bortsett fra ved juridisk forpliktelse.
  5. Datalagring: Database vert for Occentus Networks (EU)
  6. Rettigheter: Når som helst kan du begrense, gjenopprette og slette informasjonen din.

  1.   Jorge sa

    Jeg er fra Tucumán og lever med de poetiske actionmaleriene som leser dem daglig. Jeg elsket å se det forsidebildet i artikkelen. Takk!