Goretti Irisarri og Jose Gil Romero. Intervju med forfatterne av La traductora

Goretti Irisarri og Jose Gil Romero - Intervju 

• ACTUALIDAD LITERATURA: Oversetter er din nye roman. Hva forteller du oss om det og hvor kom ideen fra?

JOSE GIL ROMERO: Romanen fabler med hva som kan skje i åtte minutters forsinkelse som den Francos tog ankom møte med hitler i Hendaye. Fra det virkelige faktum utvikler vi en kjærlighetshistorie og spenning, med en oversetter i hovedrollen, en kvinne som ikke er modig, som bare ønsker å leve i fred, og som er involvert i en spionasje.

GORETTI IRISARRI:  Vi var fascinert av ideen om å plassere hovedpersonen som lever mye intriger på det hurtige toget, det er et ganske filmisk bilde, og vi tenkte umiddelbart på det Hitchcock, i de filmene du begynner å se, og de slipper deg ikke.

• AL: Kan du gå tilbake til den første boken du leste? Og den første historien du skrev?

GI: I mitt tilfelle begynte jeg med Tolkien, hobbit, eller i det minste er det den første boken jeg husker. Det var som å oppdage et stoff, og jeg stoppet aldri.

JGR: Les sannsynligvis noen bok av De fem, som søsteren min ville ha på hyllen. Men uten tvil det som preget barndommen min, og jeg vil si at livet mitt var Hjem, av Carlos Giménez når vi har informasjonen. Og skriv ... sikkert manus til en av de tegneseriene jeg tegnet som tenåring, som var skrekkhistorier med monstre, sterkt påvirket av Aliens av James Cameron og av spesialeffektene fra David Cronenbergs filmer.

• AL: En hovedforfatter? Du kan velge mer enn én og fra alle epoker. 

JGR: Gore er mer lest enn meg (ler). Men det er så mange ... García Márquez og Galdós, Horacio Quiroga og Stefan gren, Perez Reverte og Eduardo Mendoza, Bukowski... 

GI: Jeg kommer til å knekke et spyd for jentene. Jeg ville sette hånden i brann for alt fra Sblant annet Shonagon, Virginia Woolf, Marguerite Yourcenar, Susan Sontag eller den mest kjente surferen, Agatha Christie... 

JGR: Hva?

GI: Seriøst, Agatha var en surfepionerDet er noen veldig kule bilder av henne med brettet som fanger bølger.

• AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape?

JGR: Jeg ville elske å møte romvesen hva ser du etter gurb. 

GI: For et godt spørsmål! Vel, jeg ville elsket lage på veldig tvetydig guvernør av Nok en vri. Og når det gjelder å vite ... til kaptein nemo, og at han tok meg med på en liten omvisning i bunnen av Vigo -elvemunningen, som tilsynelatende var der.

• AL: Noen spesielle vaner eller vaner når det gjelder skriving eller lesing?

IG: Søk etter bilder før du skriver. For å komme til en ny scene må jeg se bilder sette meg i kontekst, morsomme kostymeideer, et spesielt ansikt. 

JGR: For å lese, tenker jeg ikke på noe akkurat nå ... og se, jeg er en galning! Å ja, se: Jeg kjøper vanligvis mye brukt, Jeg orker ikke å finne noen andres understrekning i en bok. Øynene mine går til de avsnittene som en annen fant interessant, og det distraherer meg, det distraherer meg. Jeg sa, en galning (ler).

• AL: Og det foretrukne stedet og tiden for å gjøre det?

JGR: For å lese, uten tvil før søvn, I seng.  

GI: Jeg har en vridd smak for å lese hvor det er mye støy, som t -banen. Jeg elsker konsentrasjonen det tvinger meg til, jeg fordyper meg mye mer.

• AL: Er det andre sjangere du liker?

GI: Jeg liker virkelig det som kalles litteratur av sjanger, for både lesing og skriving. Det er flott å skrive det regler som låser deg, begrensninger som de som definerer en sjanger. Kreativt fungerer det mye bedre. Det er en dokumentar av Lars von Trier, Fem forhold, som forklarer det veldig godt: Von Trier utfordrer forfatteren av en kortfilm til å skyte fem remakes av den korte, og hver gang vil den sette en tøffere, mer umulig tilstand. Men det virkelig skremmende er når Lars Von Trier forteller ham at han denne gangen ikke setter noen betingelser for det: han lar den stakkars forfatteren være ubeskyttet foran en avgrunn, total frihet. 

JGR: Mange og varierte sjangere, men ... ja, en annen hobby: Jeg leser knapt litteratur som ikke er spansk. Det gjør meg nervøs å tenke på at oversettelsen jeg leser ikke vil være perfekt, og at dette kommer til å ødelegge min lesning. Det er en veldig nevrotisk tanke, jeg vet, og jeg hadde det veldig gøy å tilskrive det til en karakter fra Oversetter, som sier noe sånt som "Jeg mistro til kvaliteten på oversettelsen som jeg vil finne."

• AL: Hva leser du nå? Og skrive?

GI: Jeg leser Den emosjonelle ruten til Madrid, av Karriere, utgitt på nytt av La Felguera. Emilio Carrere, forfatteren av De syv hunchbacks tårn, Han var en veldig særegen karakter, en dekadent og bohemsk poet, som etter krigen omfavnet Franco -regimet. Han er en av de litteraturene hvis ideologi ikke er lett å merke. På Oversetter han kommer ut og resiterer et dikt på radioen, der han var kjent. Diktet er en ros til nazistene som kommer inn i Paris, Paris under hakekorset.

Vi var veldig interessert i å vise den tidens arnested, da alt ikke var så klart som nå og det var intellektuelle som beundret nazismen. For eksempel var det en stor utstilling på Círculo de Bellas Artes om den tyske boken, som også vises i romanen. Uansett er det fotografier med store hakekors som henger på veggene i sirkelen ... Historien er hva det er.

JGR: Jeg leser Helten med tusen ansikterav Campbell. Jeg liker veldig godt prøver. Jeg leste mye om mekanismene for fortelling og slikt, for å se om jeg lærer litt (ler)

Når det gjelder det vi skriver, vi har nettopp avsluttet en roman, og vi er veldig fornøyd. Forhåpentligvis kan vi snart gi nyheter om publiseringen.

• AL: Hvordan tror du publiseringsscenen er? Tror du det vil endre seg, eller har det allerede gjort det med de nye kreative formatene der ute?

JGR: Vel, jeg vil si bedre enn noensinne, og jeg vil si verre enn noensinne. Jeg mener det er publisert mye, mye, men under drakoniske forhold: utnyttelsestiden er ekstremt kort og konkurransen hard. Det er mange flinke mennesker som skriver flotte bøker, og leseren har neppe tid og evne til å velge dem. De fleste gjerningsmennene forsvinner underveis eller klarer det ikke engang. Og det er dramatisk å tenke på hvor mange talentfulle mennesker som er der ute, bortkastede.  

GI: Jeg tror også den nye tilnærmingen til audiovisuell skjønnlitteratur veier tungt, spesielt TV -serier, som har blitt mer litterære og tar mer vare på utvikling av karakterene eller utforskning av fortellinger. Og de er en sterk konkurranse, fordi tiden du bruker på å se på kapitler og kapitler i en serie, bruker du ikke på å lese.

• AL: Er kriseøyeblikket vi opplever vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?

JGR: Dette er tøffe tider. Det er mange mennesker som lider eller som har lidd. PFra vår side kan vi bare bringe en viss lettelse, en liten vei ut av den lidelsen. Noe av det snakkes om i Oversetter også: fra frelsesveien som bøker antar for mennesker og på den måten er romanen en hyllest til litteraturen. Forhåpentligvis, for en liten stund, vil våre lesere slippe unna takket være oss. Det ville vært herlig.