En ærverdig svensk illustratør har uttalt seg etter et spørsmål fra redaktøren hans om endre stereotype fremstillinger av andre kulturer i dine populære barnebøker.
Jan Lööf, som vant Astrid Lindgren-prisen i 2011 innen svensk litteratur rettet mot barn og unge, sa denne uken i den svenske avisen Dagens Nyheter at forlaget hans hadde bedt ham om å endre bildene av to av bøkene hans, spesielt fra Mofar är sjörövare (på spansk, bestefaren er en sjørøver) og Ta fast Fabian (på spansk, erobringen av Fabián).
Den første tittelen, Mofar är sjörövare, var utgitt i 1966 og handler om en gutt og bestefaren som satte seg for å stjele skatten til en ond pirat ved navn Omar. På den annen side viser den andre boka bildet av en mann i stammedrakt.
Lööf sa til Dagens Nyheter-avisen det han hadde fått et ultimatum, eller han endret illustrasjonene i bøkene, ellers ble de tatt ut av salg til publikum.
“Jeg er 76 år gammel, og jeg kan ikke bry meg om å endre meg. Det handler ikke om pengene for meg, men sannsynligvis nellers lager jeg flere bildebøker for barn".
Den forrige kommentaren forfatteren la til det bildet av den andre boken av stammedrakten hadde blitt oppnådd etter modellen til en venn av ham.
"Jeg vet det han ville føle seg smigret. Han var en veldig kjekk mann "
Forlegger Bonnier Carlse avviser påstanden om at de har kansellert bøkene, og sier det ennå ikke er klart om bøkene vil forbli på lager.
I en uttalelse fra regissøren sa han at saken var kompleks og at redaktøren nylig hadde diskutert med Lööf om noen bilder i bøkene hans som “kunne oppfattes som stereotype fremstillinger av andre kulturer".
“Utgangspunktet vårt er at bøkene våre vil ha et inkluderende perspektiv og ikke gjengi fordommer. Alle bøker er et produkt av sin tid ... Som voksen er det kanskje ikke noe problem, og man kan sette verket i sin historiske kontekst, men spørsmålet er om vi kan forvente det samme fra barna våre.».
Mens noen har sagt at debatten er latterlig, har andre pekt på sensur. Regissøren konkluderte
“Det er viktig å kunne ha denne diskusjonen fordi den er viktig og spørsmålet er vanskelig. Enten slutte å selge en elsket klassiker, eller risikere at barnebøkene våre gjentar fordommer for unge lesere ”.
Han uttrykte også håp om at forlaget og forfatteren skulle finne en løsning på situasjonen.
“For meg er problemet mer alvorlig enn disse spesifikke bøkene. Det handler om hvordan vi som utgivere på en respektfull måte forvalter vår kulturarv og samtidig overholder gjeldende verdi for å gi barnas hjerter det beste ".
Jeg avslutter i denne artikkelen med å stille deg et spørsmål, eller to: verden er full av stereotyper, ikke bare i litteraturen, men de omgir oss overalt, og det trenger ikke alltid å være dårlig. At det blir gjort et forsøk på å endre stereotypene i bøkene, viser større likestilling, men på den annen side og med tanke på at bøkene til denne forfatteren er klassikere fra 1966 (for 50 år siden), Er det nødvendig å endre de klassiske historiene for å eliminere stereotyper? Ville ikke det eliminere den originale fortellingen og dermed eliminere en klassiker? Og til slutt, tror du at stereotyper kan skade leserne så mye?
Personlig tror jeg at en verden omgitt av stereotyper ikke er bra, men at hvis vi kombinerer dem på en god måte med ikke-stereotyper, bør det ikke være noe stort problem. På den annen side virker det ikke riktig for meg å modifisere en klassiker fordi den ikke samsvarer med hva utgivere nå vil ha i bøker. Jeg tror også at vi bør stole mer på barns evne til å lære å plassere konteksten til bøker og hos foreldrene når det gjelder å fortelle dem hvor mye sannhet det er i dem.
Hei Lidia.
Jeg er helt enig i den endelige refleksjonen din i siste avsnitt. Problemet er i noen år nå at samfunnet lever installert i politisk korrekte. Jeg er en sterk talsmann for å si ting på en høflig, høflig og ærlig måte. Men dette innebærer ikke at man skal falle inn i det berømte uttrykket: "Knull henne med sigarettpapir."
For meg virker det som en litterær eller redaksjonell avvik å endre klassiske historier for ikke å skade barns (eller til og med voksne) følelser. Folk er ikke dumme, og barn ikke heller. Kan du forestille deg at det var ment å modifisere slutten på "Rødhette" for ikke å oppmuntre jakten på ulven? Det ville være absurd, latterlig.
En litterær hilsen fra Oviedo og takk.
Jeg er enig med deg, Lidia. Etter min mening må den klassiske fortellingen forbli som den er, og må analyseres med tanke på tiden og den sosiale situasjonen i øyeblikket.
Det som virker viktig for meg er at det fra nå av skrives historier uten stereotyper, som gjenspeiler et flerkulturelt samfunn. Jeg er ikke spesielt for politisk korrekthet, men for å eliminere fordommer. Hvis vi gjør det andre, vil ikke det første være nødvendig.
Hilsen fra dårlige land!
Hei Luchifús.
Så morsomt kallenavnet ditt, det er veldig hyggelig. Det ser ut som navnet på en tegneseriefigur.
Jeg er helt enig med deg.
Hilsen fra asturiske land.