Du har rett, en slik dag som Luis de Góngora gikk bort i dag, spesielt 23. mai 1627. Det var en av viktigste poeter og dramatikere i vår spanske gullalderHan og kjent er "tvister" som han alltid hadde med en av sine profesjonelle kolleger, en annen stor forfatter, Francisco de Quevedo. Og hvis ikke, døm selv:
Mot Don Luis de Góngora og poesien hans (Quevedos angrep på Góngora, gjort til poesi)
Denne cyclops, ikke siciliansk,
av mikrokosmos ja, siste kule;
dette antipodean ansiktet, hvis halvkule
sone delt inn i italiensk begrep;
denne sirkelen levende i hvert plan;
dette at, bare å være null,
multipliserer og del av helhet
enhver god venetiansk abbed;
miniatyren ja, men blind grib;
manedens skjeggflis;
denne toppen av last og fornærmelse;
denne, i hvilken farts i dag er havfruer,
Dette er rumpa, i Góngora og i tilbedelse,
at en bujarrón knapt kjente ham.
La Gongoras svar, det vil ikke ta lang tid å komme:
Spansk anacreon, det er ingen som stopper deg.
Ikke si med høflighet
At siden føttene dine er elegante,
At mykheten din er laget av sirup
Vil du ikke etterligne Terentian Lope,
Enn til Bellerophon hver dag.
På tresko av komisk poesi
Han bruker sporer, og gir ham en galopp?
Med spesiell forsiktighet dine ønsker
De sier at de vil oversette til gresk
Øynene dine har ikke sett på det.
Lån dem en stund til mitt blinde øye,
Fordi jeg for å lyse frem visse late vers,
Og du vil forstå hvilken som helst Gregusco senere.
Quevedo kjemper tilbake:
Jeg vil spre verkene mine med bacon
Hvorfor biter du meg ikke, Gongorilla,
Hunden til møllene i Castilla,
En lærd i jibes, som en gutt på vei.
Knapt en mann, en indisk prest,
At du lærte uten christus primer;
Chocarrero av Córdoba og Sevilla,
Og i retten, nar til det guddommelige.
Hvorfor sensurerer du det greske språket
å være eneste rabbin for jødinnen,
ting som nesen din fremdeles ikke benekter?
Ikke skriv flere vers, for mitt liv;
Selv om de skriftlærde ser ut som om de holder seg til deg,
For å ha opprør som bøddel.
Y Gongora slutter:
Til Don Francisco de Quevedo
En viss dikter, på en pilegrimsmåte
hvor trofast, hun kom inn i rosmarin,
som hver frisør kunne gjøre det bra med
vaske bort den mest sårede disiplinen.
Det var hans velsignede kappe,
som hennes, av et vakkert skinn,
hans stab ror av de mest vixen
bajel, det fra Cecina fyr
til Toast, seil uten å lage vann.
Dette uten landre som overgir Roque,
av en rettferdig forfengelig venera,
det i gullsett, hellige insignier, galskap,
Han går til San Trago, dit han ankommer:
at både halt og sunn gange.
Kort oppsummering om livet hans
- Gongora Jeg studerer jus ved universitetet i Salamanca.
- Det var tidlig sitt litterære kall.
- Begynte hans kirkelig karriere men hans smak for spillet, som forårsaket store økonomiske tap.
- Han hadde forhold til retten, både i Valladolid og Madrid, hvor han til slutt bosatte seg i 1617.
- Han kom til å nyte i livet stor berømmelse og omgir seg med datidens store forfattere.
- Det var kongelig kapellan av Philip III.
- I hans siste leveår deres bånd og politiske støtte ble svekket, som gjenspeiles i hans litterære arbeid med et visst skuffet preg.
Literært arbeid
Av hans litterære verk skiller følgende seg fremfor alt:
- Fabelen om Polyphemus og Galatea: forteller om den mytologiske og syke kjærligheten til Cyclops Polyphemus til nymfen Galatea.
- Ensomhetene, hvor historien om en forliset ung mann blir fortalt, ønsket velkommen av noen geiter og fiskere. Selv om Góngora ønsket å skrive til sammen 4 ensomheter, ble diktet til slutt igjen med bare to.
- den Sonnetter, som ville ta for seg forskjellige temaer som kjærlighet, "carpe diem", berømmelse av kjente mennesker, moralske spørsmål og evokasjoner av landskap. Selv om nesten alle av dem i utgangspunktet er skrevet i en seriøs tone, er det noen han skrev i en burlesk tone, spesielt de som var viet til andre forfattere av tiden, blant dem de som tidligere ble sett mot figuren til Quevedo.
Setninger og sitater av Luis de Góngora
Og for å avslutte denne artikkelen dedikert til en av våre mest barokke forfattere, gir vi deg noen av setningene og sitatene som kom ut av munnen eller pennen hans ... Kos deg!
- "Den største aktor for mine arbeider er meg."
- "Når fjellene er dekket av hvit snø i januar, la meg ha fyrpannen full av eikenøtter og kastanjer, og la meg få vite de søte løgnene til kongen som raset, og la folket le."
- "Livet er et såret hjort som piler gir det vinger."
- "Timene som arkivering er dagene som gnager er årene."
- “Ordene, voks; stålverket ”.
- "Fotsporene til en pilegrim er, vandrer, hvor mange søte musevers dikterte til meg i forvirret ensomhet, noen mistet, andre inspirerte."
- "Jeg tilgir deg timene."
- "Kom deg varm ...".