I dag er en dag da forfattere og store litteraturverk vanligvis blir hedret. Imidlertid ønsker jeg å hedre en kvinne som ikke skrev bøker, men var involvert slik at alle hadde tilgang til kultur og lesing.
Jeg snakker om Maria Moliner, en noe glemt figur av republikken og som var involvert i åpningen av biblioteker og produserte en kjent ordbok: Dictionary of María Moliner.
María Moliner (Zaragoza, 1900-Madrid, 1981), var bibliotekar, filolog og leksikograf. Datter til en landlig lege, hun ble uteksaminert i historie fra Universitetet i Zaragoza, og et år senere kom hun inn på fakultetet for arkivister, bibliotekarer og arkeologer ved motstand.
Proklamasjon av republikken og de pedagogiske oppdragene
María, gift med barn, bodde i Valencia da republikken ble proklamert i 1931. En måned senere opprettet regjeringen styret for pedagogiske oppdrag, der María engasjerer seg og oppretter den valencianske delegasjonen.
I 1931 oversteg analfabetismen i Spania 44 prosent, med et flertall kvinner, og bare seks prosent av befolkningen hadde tilgang til bøker eller aviser. Biblioteketjenesten ble koordinert av Luis Cernuda, Juan Vicens og María Moliner, og til ham ble 60 prosent av budsjettet for de pedagogiske oppdragene tildelt, noe som betydde at mellom 1931 og 1936 ble det opprettet 5.522 nye biblioteker.
I Valencia viet María all sin energi til å utvide de sirkulerende bibliotekene, som besto av mange hundre bøker for hver by eller landsby, både for barn og voksne. Rundt bibliotekene organiserte han konferanserier, filmøkter, radio auditions og utvalgte plater, grunnleggende mål i sin revolusjonerende plan for lese- og sosialisering av kultur.
Som man kunne forvente, var det ikke så mange karrierebibliotekarer for så mange biblioteker, så han bestemte seg for å legge dem i hendene på mannlige og kvinnelige lærere så vel som familiemødre, siden han observerte at de hadde mer bekymringer for kultur enn menn og han så kvinner i dem. perfekte hjelpestoffer.
Som María Moliner forklarer om biblioteker:
Det handler om å vekke og fremme kjærligheten til å lese, og derfor er det mange bøker som er morsomme og estetisk tiltalende, i tillegg til de som har tilstrekkelig informasjon om disse ideene, problemene og konfliktene som ryster verden i alle ordens tanker og alle livsformål, hva utgjør den menneskelige tingen som ikke kan og ikke bør være fremmed for noen person.
El Ordbok for spansk bruk av María Moliner
Ansett som en av de beste alternative ordbøkene til Royal Academy (RAE), ble den utgitt for første gang i 1966-67 av Gredos forlag, og María Moliner brukte mer enn femten år i forberedelsen.
Denne ordboken med definisjoner, synonymer, uttrykk og faste setninger, og ordfamilier, er også en ekte ideologisk og synonym ordbok.
María Moliner forventet i noen aspekter, for eksempel ordinasjonen av Ll i L, og av Ch i C (et kriterium som RAE ikke ville følge før i 1994) eller inkludering av vilkår i vanlig bruk, men som RAE ikke hadde akseptert, for eksempel ordet kybernetikk.
Hvis du vil ha mer informasjon om denne ordboken, i Instituto Cervantes nettsted de har en veldig omfattende oppføring om ham.
María Moliner i dag
María Moliner er eksemplet på urettferdighet mot kvinner og barbarismen til absolutisme.
Når det gjelder bibliotekene, ødela den spanske borgerkrigen og det etterfølgende Franco-diktaturet dette store prosjektet med biblioteker fra de pedagogiske oppdragene og kulturens ferdigheter og sosialisering. Som Juan Vicens uttalte i Frankrike i 1938 da han snakket om impulsen som ble gitt til offentlig lesing under republikken i Spania:
Historien er enkel, alltid den samme når folket faller til fienden: Bibliotekaren blir skutt, bøkene blir brent, og alle de som har deltatt i hans organisasjon blir skutt eller forfulgt.
På den annen side var María Moliner den første kvinnekandidaten som okkuperte en lenestol i Royal Academy of the Language, selv om det faktum at hun var kvinne og profesjonelt ble ansett mer som en bibliotekar enn som en filolog, til tross for at hun hadde utarbeidet en viktig ordbok, gjorde at han aldri kom inn i den.
Carmen Conde, forfatter og første kvinne som ble tatt opp i akademiet i 1979, glemte ikke å nevne det indirekte i inngangstalen:
Din edle beslutning setter en stopper for en urettferdig og eldgammel litterær diskriminering.
Denne artikkelen tjener til å hedre denne damen av språk og kultur som gjorde så mye for boken.
Det virker rimelig for meg å stadfeste denne personligheten til den spanske kulturen, dobbelt diskriminert for å være kvinne og for å utøve sitt eksemplariske arbeid under republikken. Min dypeste takknemlighet til henne, siden ideene hennes, selv om de er for mange år for sent, har båret frukt og biblioteker er, til tross for krisen, disse stedene for møte og forståelse mellom mennesker.