Foto: María Latorre, Facebook-profil.
Maria Latorre skriver romantiske romaner og historier for voksne og har allerede fått utgitt noen få titler som En familie på gang, Å berøre himmelen o Fornøyelser. Den siste har tittelen barbeint blant røttene. Jeg setter stor pris på din tid og dedikasjon til dette intervju som jeg legger ut i dag.
Mary Latorre. Intervju
- ACTUALIDAD LITERATURA: Din siste publiserte roman er Barbeint blant røttene. Hva forteller du oss om det, og hvor kom ideen fra?
MARÍA LATORRE: Det er historien om Lola, en ung kvinne som alltid har bodd i de andalusiske fjellene, og som etter morens død drar for å bo hos sin far i Catalonia. Fra å bo på en hytte midt i skogen blir hun den datter av en borgerlig vingård og i møte med dette sammenstøtet, vil han bestemme seg for ikke å miste sin essens, uansett hva som skjer. Når du kommer over Cesc Ribelles, en ansatt hos faren, vil begynne å tvile på hva han egentlig prøver å beskytte og hva han går glipp av ved å klamre seg til fortiden.
Ideen oppsto for snart tjue år siden, i en historie jeg skrev til en konkurranse i byen min. I den kom det ut to karakterer Jeg ønsket å forklare mer ting. Det var de som senere skulle bli Lola og Cesc. De hvisket historien sin til meg i lang tid, og jeg skjønte at det de fortalte meg var i form av en roman. Jeg følte meg ikke klar til å skrive den, så jeg meldte meg på Érika Gaels romantiske romankurs – det beste jeg kunne gjøre for livet mitt som forfatter – og det var der jeg endelig begynte å forme det.
- AL: Kan du huske noen av dine første lesninger? Og den første historien du skrev?
ML: Den første historie som jeg hadde ble kalt Marta og den handlet om en liten jente som ville bli voksen, litt bakvendt fra Peter Pan.Jeg husker det tydelig fordi jeg følte meg som henne. År senere ga de meg Prinsessen av alvene, av Sally Scott, og det var det ultimate drivstoffet for mitt forfatterskap.
den første historier som jeg skrev som barn er spredt på innpakningspapir og sider revet fra min skolebøker. Den jeg husker best er historien om et rådyr som var fanget i røttene til et tre. Ennå Jeg beholder noen av dem.
- AL: En hodeskribent? Du kan velge mer enn ett og fra alle epoker.
ML: To forfattere som i stor grad påvirket meg i tenårene, var JDSalinger og Federico García Lorca. Men jeg tror hun ikke ville vært den samme forfatteren uten blant andre Flannery O'Connor, Jose Luis Sampedro, Pilar Pedraza, Miguel Delibes, Marisa Sicilia, Gianni Rodari, Érika Gael eller Jesús Carrasco.
- AL: Hvilken karakter i en bok hadde du likt å møte og skape?
ML: Mange! Men akkurat nå er det første du tenker på, Tyrion Lannister. Da jeg leste bøkene for år siden, ble jeg fascinert av kantene deres og deres menneskelighet, alltid mellom godt og ondt, en født overlevende.
- AL: Noen spesiell hobby eller vane når det kommer til skriving eller lesing?
ML: Når jeg skriver trenger jeg bakgrunnsmusikk, i harmoni med historien jeg har i hånden. Jeg har ingen spesiell vane med å lese, jeg pleier å lese når jeg har fri, derfor gjør jeg det i det siste mye på mobilen.
- AL: Og ditt foretrukne sted og tid til å gjøre det?
ML: Mitt favorittsted å skrive er utendørs, med en bærbar PC eller en notatbok, og tiden min er om morgenen. Jeg har ikke et favorittsted eller -tidspunkt å lese, jeg tror at et hvilket som helst sted og når som helst er ideelt å gjøre det.
- AL: Er det andre sjangre du liker?
ML: Ja, jeg synes det finnes fantastiske historier i alle sjangre. Generelt sett går jeg ikke etter romanens sjanger for å velge en lesning, jeg gjør det vanligvis etter synopsis eller anbefalingene fra folk hvis kriterier jeg stoler på.
- AL: Hva leser du nå? Og å skrive?
ML: Jeg leser Oversetter, de Jose Gil Romero og Goretti Irisarri, og jeg skriver en kort roman som kan klassifiseres som sentimental.
- AL: Hvordan tror du publiseringsscenen er?
ML: I krise. Råvarene til bøkene i rolle er gjennom taket, er kommodifiseringen av litteratur pålagt dens kvalitet, den piratkopiering umulig å inneholde, nye forfattere har få muligheter, forlag er stort sett fortsatt forankret i praksiser som ikke lenger gir mening og som bremser veksten til forfatterne deres, sosiale nettverk kaster oss utenfor sentrum...
Pero hvis det er en krise, er det muligheter for endring, for evolusjon og forhåpentligvis utnytter vi dem til å forbedre forholdene for alle og til fordel for litteraturen. Vi forfattere og forfattere ønsker å ha mer kontroll over karrieren vår, og det endrer allerede mange ting.
- AL: Er kriseøyeblikket vi opplever å være vanskelig for deg, eller vil du kunne beholde noe positivt for fremtidige historier?
ML: Jeg sitter igjen med mange positive ting, selvfølgelig. Med menneskene jeg har møtt på veien og de gode og de ikke så gode som de har gitt meg, fremfor alt. Av menneskelige relasjoner er der det i stor grad kommer fra min inspirasjon.